Hva betyr gjeldsregisteret for deg?

Hva betyr gjeldsregisteret for deg

Det har vært skrevet opp og i mente om gjeldsregisteret i Norge i flere år, og politikerne har gått mange runder for å komme frem til et resultat de har vært fornøyd med.

Nå er registeret oppe og går, og du spør deg kanskje: hva betyr gjeldsregisteret for meg?

Det forstår vi godt, og i denne artikkelen skal vi forklare hva gjeldsregisteret betyr for deg.

Heng med videre!

Implementert fra 1. juli 2019

Det har som nevnt vært mye ståhei i forbindelse med opprettingen av dette registeret i Norge, og blant annet har innsigelsene vært mange fra blant annet Datatilsynet. Tilsynet har klaget over at det er et for inngripende virkemiddel og at det er for få som bli hjulpet av det i forhold til hvem registeret faktisk omfatter.

Uansett: 1. juli ble det innført et flunkende nytt gjeldsregister, og dette gir altså en oversikt over all usikret gjeld som alle nordmenn har. Målet med dette registeret at den galopperende gjeldsgraden her til lands nå skal dempes. Vi vet jo blant annet at den usikrede gjelden blant nordmenn har vokst kolossalt de siste 10 årene.

Vel: tanken bak registeret er altså bra, men hva vil gjeldregisteret betyr for deg som forbruker?

Komplett oversikt

Som sagt er altså dette gjeldsregisteret trådt i kraft og dette betyr at du som forbruker har en komplett oversikt over kredittgjelden du har, være det seg kredittkort eller forbrukslån. Dette gjelder også om lånene er i bruk eller ikke. Bankene du er i kontakt med vil også ha tilgang til dette registeret, og det vil naturligvis ha en betydning for deg i form av hvor mye de kan låne deg i forbindelse med kjøp av bil eller bolig.

Har du mye kredittkortgjeld kan det for eksempel være smart å kjøre en refinansiering med sikkerhet for å kutte ut de månedlige utgiftene dine betydelig.

Så langt har bankene måtte forholde seg til skattemeldingen når det kommer til muligheten til å få oversikt over gjelden din i forbindelse med en lånesøknad. Det som er bra er at man nå får oversikt over absolutt all gjelden, og dette inkluderer altså den usikre gjelden som man tidligere ikke hadde oversikt over. Dette betyr at flere av de som ikke burde ha høyere gjeld nå heller ikke vil få det.

Registeret vil ikke påvirke det låneforholdet du har til banken pr i dag, men vil kunne ha noe å si hvis du skulle ønske å utvide det eksisterende lånet.

Størrelse på kredittgrensen er viktig!

Gjeldsregister lån
Hvor høy kredittgrense du har på kredittkortene vil ha betydning for hvor mye du får i lån – selv om du ikke bruker kortene!

Det man skal være klar over nå og som blir viktig når banken skal skaffe seg oversikt over kundens økonomi, er at de nå ser på størrelsen på kredittgrensen du har og ikke hva du faktisk har brukt!

Kort fortalt innebærer dette at om du har tre forskjellige kredittkort med en grense på 20.000 kroner hver så vil det enkelt forklart bety at du får 60.000 kroner mindre i lån på bilen du planlegger å kjøpe. Jo høyere kredittgrense du har på kortene og mindre vil det bety i lån, og årsaken er naturligvis at dette er penger som du i teorien har tilgjengelig og som kan komme på toppen av det lånet du søker om. Derfor trekker banken kredittgrensen av det beløpet du søker om.

Her du for eksempel flere forskjellige kredittkort som du ikke bruker bør du være klar over at disse allikevel vil ha en betydning på hvor mye du kan få i lån. Kvitt deg derfor med kortene eller skjær ned på kredittgrensen på dem.

Ingen fare!

Som vi tidligere nevnte så er forbruksgjelden i Norge på sitt aller høyeste noen gang og tallene som har blitt sluppet fra Finanstilsynet tidligere i år viser at denne usikrede gjelden er på over 110 milliarder kroner – og veksten har vært stor bare de siste årene.

Hvorfor har denne gjelden vokst så mye i de siste årene. Det er flere grunner og mekanismene er egentlig veldig enkle i så måte. Vi har hatt lav rente i flere år nå, og det er bare den siste tiden vi har sett at Norges Bank har økt styringsrenten. Problemet med dette er at man får økte boliglånskostnader på toppen av den kostbare kredittgjelden, og dette har altså vakt en del bekymring blant eksperter og økonomer. I tillegg så kan man si at kreditten har vært lett tilgjengelig, blant annet på grunn av et manglende gjeldsregister, samt at arbeidsledigheten i Norge har vært lav.

Alle disse faktorene sørger for at gjeldsnivået stiger, og som sagt: både fordyrede boliglånsrenter og dyr kredittkortgjeld / forbrukslångjeld kan føre til at mange nordmenn får betalingsutfordringer – og da havner man fort i knipa.

Når alt dette ligger på bordet er det kanskje greit at gjeldsregisteret er på plass og at det sannsynligvis ikke er noen grunn til å frykte dette. Registeret og gjeldsinformasjonsloven har altså allerede trådt i kraft i sommer, og hvis man tar et steg tilbake og tenker seg om så er det nok mange som tenker at denne loven og registeret er helt greit for de fleste av oss. Det er tross alt ment som en trygghet for oss og vår økonomi og vil forhindre oss at vi setter oss i en gjeldssituasjon som vi ikke klarer å håndtere.

Husk på at vi allerede har et egenkapitalkrav på boliglån som er på 15%, og at dette er grunnen til at mange kanskje mener at den nye loven og registeret straffer oss på en urettferdig måte.

Ingenting å skamme seg over

Det å ta tak i gjelden og de problemene man måtte ha med dette blir ofte forbundet med skam, men dette er en uklok måte å tenke på. Å ta tak i sin egen gjeld er tvert i mot meget smart og noe din private bank kan hjelpe deg med!

Det er ikke skummelt i det hele tatt å ta tak i sin egen hjelp, og ofte kan det være slik at det er unge mennesker som havner i kredittkortgjeld eller som får problemer med usikrede lån.

Mange skammer seg over dette, men som sagt er det ingen grunn til det. Bankenes rådgivere hjelper alle sine kunder med alle de behov de måtte ha – uansett hvilken situasjon eller gjeldsknipe de befinner seg i.

Det aller viktigste er at du tar tak i dine egne problemer før det er for sent.

Du kan også stikke innom Lånemegleren.no for å få hjelp til å få en bedring i din økonomiske situasjon.

Allerede registrert effekt

Vi skriver midten av august 2019 og bankene sier at de allerede ser en effekt av opprettelsen av gjeldregisteret. Flere banker har meldt at de har hatt en markant økning av kunder som har tatt kontakt for å si opp kredittkortene sine eller for å senke beløpsgrensene på disse, ettersom kredittgrensen som nevnt har innvirkning på hvor mye lån man kan få. Bankene er fornøyde med dette og mener at registeret har hatt en meget heldig effekt på folk slik at de nå er mer bevisste på sin egen økonomiske situasjon.

Som vi så vil altså en innvilget kredittramme på 50.000 kroner ha en effekt på hvor mye man kan få i lån selv om man aldri har brukt kredittkortet!

Bankene melder også om at de har avslått mange flere søknader om lån som i utgangspunktet har sett ryddige og fine ut, men hvor kunden faktisk har hatt et forbruksåln som ikke har blitt oppgitt i søknaden. Dette har dukket opp i gjeldregisteret, og resultater er altså at disse søknadene avslås.